Da er jeg endelig fremme i Battle Ground! Dvs. jeg har allerede vært her en dag, men det blir ikke så mye tid på pc'n. Nå har Lili og Keaten nettopp dratt på trening, så da benytter jeg sjansen til å være usosial :-)
På lørdag dro jeg fra hotellet i NY klokka tolv, og hadde god tid til flyet mitt som gikk to og en halv time senere. Problemet var at vi brukte ikke en halv time til flyplassen, men to. Det var nemlig langhelg og lørdag i NY og ti ganger så mange biler som ellers. Jeg kom for sent til flyet, og ble satt på fly som gikk til Washington DC en og en halv time senere, og så videre til Portland. Problemet var at jeg ikke hadde noen tid for det siste flyet, så jeg kunne ikke ringe og fortelle Barb hvor sen jeg ble. Jeg ringte og forklarte henne hva som hadde skjedd, og hun sa jeg skulle kontakte noen i skranken. Men da jeg kom til han i skranken og begynte å forklare og spurte om han kunne snakke med Barb på telefonen, slik at hun kunne forklare sa han bare at de ikke snakket med folk på telefonen der. Jeg hadde ikke peiling på hva jeg skulle gjøre, jeg var på en stor flyplass, så ingen andre ansatte, var helt på gråten og på vei bortover langs gatene for å finne noen som kunne hjelpe da en kjempehyggelig dame troppet opp og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg bare ga henne telefonen, og ti minutter senere var alt OK. Hun var på tur med datteren og ektemannen hennes, og de hjalp til med å finne flytider og ringe til Barb osv. De var helt fantastiske!
Resten av turen gikk fint, og noen timer senere sto jeg på flyplassen i Portland. Det var ingen der og ventet på meg, for flyet var 15 min for tidlig ute, så jeg hentet bagasjen min og begynte å se meg rundt for å prøve å finne ut hva jeg skulle gjøre da jeg hører noen si "Inga?" Det var en mann og to gutter som sto der med et skilt det sto "Welcome Inga" på. Det viste seg å være Galen (vertsfar) og to av sønnene til søsteren hans. Vi pakket inn i bilen og dro av gårde på camping to og en halv time unna. På veien stoppet vi på Taco Bell og jeg fikk min første amerikanske fast food-opplevelse. Den var litt så som så :p Men Galen og søsteren var veldig hyggelige, de spurte meg masse om hvordan det var i Norge (intelligente spørsmål, faktisk).
Galens foreldre er fra Finland, og han har vært på tur i Norge, Sverige og Finland. Han synes Skandinavia er toppers, og klarer å se både det dårlige og bra med Amerika, og det er jo veldig fint for meg!
Campingen ble litt kultursjokk for meg. De var veldig mye strengere enn det jeg er vant til, og dessuten lugget Barb og Galen ungene hvis de gjorde noe galt (de ga ungene sine et slag på rumpa). Det skjedde ikke så mange ganger, men det var nesten sjokkerende da det skjedde. I tillegg er forskjellene mellom barn og voksen veldig mye større her, det virker ikke som de stoler så veldig på ungene sine. De fikk ikke lov til å gå ned til stranda alene, selv om den var 500 meter unna og de fikk ikke lov til å gi til ei lita bukt som lå 3,5 km unna, for det mente de var for langt unna. Jeg ringte mamma og fikk snakket ut, og etter det ble det bedre. Hun sa at det også kanskje hadde noe med at man oppfører seg litt annerledes når man er så mange på ett sted osv. og det tror jeg hun har rett i.
Resten av campingen var i alle fall veldig hyggelig. Jeg kom fram sent på kvelden, så alle hadde lagt seg da vi kom og jeg fikk ikke hilst på noen. Da jeg våknet hadde Lili allerede vært våken en stund og ventet på at jeg også skulle våkne, så hun kastet seg over meg og ga meg en stor klem. Alle de andre var også veldig hyggelige, og jeg fikk opplevd mye for første gang. Jeg prøvde smores, som er marshmallows og sjokolade som man putter mellom to kjeks. Det var kjempegodt! Vi dro også på potlock, som er det samme som at alle tar med litt mat hver og spiser det sammen. ALT har sukker, de putter glasur på både kjeks og frokostblanding, og de selv om de har noe de kaller brød er det ikke i nærheten av det vi kaller det brød. Det er mer som den hviteste og mykeste loffen som finnes. Men jeg blir vel vant til det også :p
Dette innlegget begynner å bli ganske langt, jeg skriver litt mer senere. Men jeg har det i alle fall veldig bra! I morgen starter jeg på skolen, er veldig spent. Var der nede og valgte fag og gikk rundt til klasserommene jeg skal være på. Så lenge jeg kommer meg gjennom dagen er jeg fornøyd :p Slenger inn noen bilder senere :-)
PS. Beklager rotete og uinteressant innlegg, muligens med skrivefeil, orker ikke å lese gjennom.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Hi again Inga!
Thank you for visiting my blog. I was so happy when I saw your comment.
I hope you are having a good time and even if the first days could be hard (I know that by experience) you are going to meet new friends and have your own routine, so everything will be easier.
I wish you the best!
Big Hugs,
LIM :)
Hei Ingamora:)
Vi gleder oss til å lese fortsettelsen. Stå på! Vi tenker på deg
tante Inger
Legg inn en kommentar