Verdens dårligste blogger

er jeg vel ikke, men ikke så langt unna. Det har vel ikke vært så voldsomt med oppdateringer i det siste. Det er mest fordi dagene stort sett fylles opp med andre ting, men også fordi jeg ikke har så fryktelig stor tiltakslyst for tiden. Alt som ikke MÅ gjøres er et ork. Ikke det at jeg er så fryktelig lei meg, bare veldig sliten. Men jeg har det bra, don't worry :)

Det hjelper med litt norsk innflytelse. I dag lastet jeg ned podcastet til P3Morgen for i dag (tusen takk, Ingrid), og da ble jeg med en gang i mye bedre humør. Jeg hørte bare på halvparten, me det å ha norske stemmer surrende i bakgrunnen hjalp. Derfor ble jeg plutselig motivert til å skrive litt i bloggen. Den fotballvideoen ble det forresten dårlig med. Jeg slenger inn en helt i slutten av innlegget, men orker ikke å se gjennom alle filmene jeg tok, så dere får ta til takke med det dere får ;) (Eller ikke, det ble for sent. Det tar 100 år å laste opp videoer til bloggen.)

Det er farlig her i USA, har jeg etter hvert lagt merke til. Ikke bare generelt i USA, men i huset hvor jeg bor. Ikke bare har vi en svær, aktiv vulkan like utenfor stuevinduet, vi har også en bjørn like nedenfor huset. Jepp, du hørte riktig. En liten (ifølge Galen, men her vil jeg vel påstå at størrelse er ganske relativt) svartbjørn har laget seg seng nederst i en bakke utenfor huset. Men før du freaker ut, mamma; den er ganske lettskremt. Den løp bort da Galen gikk mot den, i alle fall etter hvert. Jeg har uansett ikke tenkt meg ned den bakken, så jeg tror jeg er ganske trygg. Ellers hender det en veldig sjelden gang at man møter på en puma. De kommer bare frem hvis de er veldig, veldig sultne, men hvis du treffer på en sulten puma har du et problem. Jeg spurte hva jeg skulle gjøre, og fikk beskjed om å rulle meg sammen til en ball og beskytte hodet og ansiktet som best jeg kunne. De angriper ikke mennesker for å drepe dem, bare for å leke med dem, så om du ikke løper har du en mulighet for å klare deg. Bra sjansen er én til en million for at jeg møter på en. Jeg følte likevel ikke at dette beroliget meg så veldig, så jeg tror bare jeg holder meg unna lange turer i skogen. Resten av familien har et ganske avslappa forhold til det, så jeg regner med at jeg ikke er i livsfare når jeg går ut døra. Du trenger ikke bekymre deg, mamma :) Men om du sender utskrift av bloggen min til mormor, kan du vel klippe bort denne delen.

Om du vil ha tak i meg, er facebook for tiden den beste måten, jeg svarer som regel i løpet av en dag. Nettby funker også, men da er det en sjanse for at jeg glemmer å svare. Jeg setter veldig stor pris på mail, og da kan du jo skrive litt lenger også :) Mailadressen er inskory@hotmail.com, jeg svarer som regel innen to dager. Og kommentarer i bloggen setter jeg veldig pris på. Om du har IQ på like høyt nivå som broren min, er det fint om du legger igjen navnet ditt også, så ser jeg hvem som er innom.

Ellers legger jeg meg fryktelig tidlig for tiden, så halv 11 er omtrent som halv 1 hjemme. Jeg hopper til køys før jeg tar helt av og blir sittende til kvart på 11. Snakkes!