Ingle Jingle all the way

I dag begynner den amerikanske jula, dere! Vi har nemlig tatt fram julepynten og begynt å pynte til jul. Og faktisk merker jeg at det ikke er kjipt, men utrolig koselig :) Hele rommet mitt lyser i multi-colored lights her jeg sitter, og det er bare skikkelig hyggelig. Det var, som dere ser, en hel masse pynt å ta fram, men resultatet ble jo bra, eller hur? Ikke helt ferdig med rommet mitt da, så dere får se resten når det er helt ferdig. Men jeg ble ganske fornøyd, selv om hjertet driver og faller litt halvveis ned innimellom :p

Ellers er vel hjemlengselen borte nå, og har vært det noen uker. Jeg har inntrykk av at jeg har hatt veldig mye mer hjemlengsel enn andre utvekslingsstudenter, men føler at jeg er kvitt den for godt nå, selv om man vet jo aldri. Det skal jo bli verre til jul, men så langt tror jeg faktisk at jeg liker amerikansk jul så bra at det ikke kommer til å bli så stort problem som jeg trodde, og når i tillegg hjemlengselen er borte kommer det nok til å gå mye bedre. Fikk bekfreftelse fra Explore America i dag og, så i morgen skal jeg bestille flybilletter og sende inn reservation form. Dere som også skal dra, vi trenger ikke underskrift fra skolen når det er midt i en ferie, nei? Uansett, det kommer til å forsvinne litt penger fra kortet ditt, mamma, pga. flybilletter og resten av turen, håper det går bra? :)

Og jeg må bare presisere: Det er forskjell på å savne folk hjemme og ha hjemlengsel. Andre utvekslingsstudenter vet nok veldig godt hva jeg snakker om, men jeg skal prøve å forklare litt. Jeg savner dere der hjemme hele tida, men jeg tenker ikke på det hele tida, det er bare noe som mangler og som jeg lever med, men som ikke er helt altoppslukende. Hjemlengsel er mye verre. Da savner du Norge og alle der hjemme så sykt mye at det ikke skulel vært lov, Norge er ti ganger bedre enn USA når det gjelder ALT, venner og familie i Norge er ti ganger bedre enn amerikanske venner og vertsfamilie når det gjelder ALT og halvveis rundt jordkloden er bare så alt for langt borte. Man har bare lyst til å ligge i senga hele dagen og snakke med folk hjemme, eller aller helst sette seg på et fly hjem NÅ. Det er i alle fall sånn jeg har det når jeg har hjemlengsel, og jeg er veldig glad for at det er over. Når jeg savner Norge litt ekstra nå passer jeg bare på at jeg er sosial og gjør noe sammen med de andre, får tankene over på noe annet, og da går det som regel over.

Det var ganske vanskelig å komme hit og tilpasse seg, med en familie som er omtrent helt motsatt av min egen og et land med så mange forskjeller fra mitt eget. Jeg følte meg ikke som noen særlig bra utvekslingselev disse første månedene, jeg følte ikke at jeg var så superheldig og jeg følte definitivt ikke at dette var "det beste året i mitt liv". Jeg vet at jeg kan høres småarrogant eller klagende ut til tider, men når man skulle ønske man var på andre siden av kloden blir det ikke så lett å tenke at alt er helt OK. Det jeg skal fram til er at jeg virkelig begynner å sette mer pris på det at jeg får lov til å være utveksslingsstudent nå, jeg begynner å bli glad i vertsfamilien min og i USA. Ting er veldig mye lysere, jeg føler at jeg er ferdig med den verste delen, den delen hvor man vokser og blir sterkere, og at den delen hvor man har det morsomt og opplever masse spennende kommer nå. Misforstå meg rett, jeg har hatt mange morsomme opplevelser allerede, og det er ikke sånn at jeg har gått rundt og vært konstant deprimert, men det er så stor forskjell på meg som jeg er nå og sånn som jeg var for en måned, to måneder siden, når det gjelder hjemlengsel og jevnt humør at det er nesten rart. Kanskje har jeg forandret meg litt som person og?

Men nå er klokka halv et (kanskje derfor jeg blir så dyp? :p), og det er lenge siden jeg skulle lagt meg. Bra vi skal på noon service i morgen, da trenger jeg ikke å stå opp så grassat tidlig. JUL <3 id="BLOG_video-78055ea3d2e1e182" class="BLOG_video_class" contentid="78055ea3d2e1e182" width="320" height="266">