søndag 14. desember 2008

The Age of the Understatement

WARNING: LANGT OG UINTERESSANT INNLEGG

Dette kommer til å bli et sykt langt og veldig random innlegg. Litt oppsummering, litt dype tanker seint på en søndags kveld, og litt bilder. Dette innlegget er kun for spesielt interesserte. Så er du advart.

Først kan jeg jo fortelle fra forrige helg. Veldig kort: Skulle egentlig dra på ScanFair, som er en slags basar med masse greier fra Skandinavia, og dro hele veien til Portland. Der viste det seg at vi kom for sent, så vi måtte bare dra hjem igjen. Fikk snakka litt norsk med ei av dem som var der da. Det er forresten utrolig sært å snakke norsk her borte når man er vant til å snakke amerikansk hele tida. Innimellom tar jeg meg selv i å snakke norsk-amerikansk, bare for at de jeg snakker med skal skjønne bedre hva jeg sier.

Uansett, neste dag dro jeg i kirka alene, fordi både Lili og Keaten hadde basketkamper. Jeg dro til frokost hos Sons of Norway sammen med ei kjempetrivelig dame som heter mrs. MacDonalds(jepp). Sons of Norway er, som navnet tilsier, for folk som stammer fra Norge. Fikk servert norske pannekaker og kjøpt lefse, og snakket masse om Norge. Det er fryktelig morsomt å høre amerikanere uttale norske ord og plasser. De får jo ikke til å rulle r'ene, og dessuten trekker de ut vokalene, sånn at f.eks. Raufoss blir Rææævfoss. Traff faktisk ei venninne av svigerinna til mormor der også, hun var fra Ballangen og visste godt hvem både mormor, morfar, oldefar og "ho gamle fru Løkås" var. Haha, verden er liten!

Etter at frokosten var ferdig dro vi hjem til Mrs. MacDonalds, hvor vi lagde noen kjempegode greier. Var smeltet sjokolade og peanøttsmør som vi helte over minimarshmallows, før vi rullet det sammen i plastfolie og la det i kjøleskapet. Nam, nam. Så dro vi på cookie exchange. Det er et kjempesmart opplegg, hvor man tar med seg så så mange kaker, og så bytter man, sånn at man får med seg like mange kaker hjem, bare forskjellige typer. Var masse koselige folk der, ei av dem som var der viste seg faktisk å være mora til en i spanskklassen min. Mrs. MacDonalds var kjempesnill og lot meg på halvparten av cookies'ene hennes, selv om jeg ikke hadde tatt med noen. Jeg tror jeg la på meg 2 kg de tre neste dagene.

Mer interessant enn det var det ikke :p Denne helga var jeg som sagt og lå over hos ei som går i kunstklassen min. Hun er freshman, og aldersforskjellen merkes litt, men hun er veldig koselig da. Seniors skal jo egentlig ikke henge med freshmen, men care. Så filmer og spilte MarioKart, og passet på de nisøte søsknene hennes.

I dag har jeg bare slappa av, snakka med mamma og Beate på Skype, sett Blåfjell, lest Julemysteriet og gjort ingenting. Da Lili og Barb kom hjem fra basketballkamp så vi The Dark Knight. Heath Ledger gjør filmen fantastisk bra, den burde virkelig sees!

Så til fotodelen. Først noen bilder fra art class som Katie tok forrige uke, da hun rappa iPhone min: Konsentrert sjø.Helt fantastisk fin solnedgang, så akkurat ut som et maleri. Dette er tatt rett nedenfor starten på bakken opp til huset vårt. Dette er random bilder jeg bare MÅTTE ta. Superhåndtørker. Jeg skulle likt å se en gammel dame tørke hendene sine der :p
Selvportrett. HAT. Jobba med det i sikkert to uker på overtid. Det ble stygt.
Disse ballongene ser du nesten hver dag. Når noen har bursdag kan folk nemlig bestille ballonger til dem, og så går de rundt med dem hele dagen. Den frmeste ballonggruppa er ganske stor, tror ikke jeg har sett noen med flere ballonger enn det.

Og så til den dype delen. Man blir litt dyp når man er utvekslingselev, i alle fall jeg, og i alle fall når klokka er halv ett om natta. Det er rart hvordan ting blir satt i perspektiv når man reiser til den andre siden av kloden. Jeg setter pris på så mange rare småting, jeg setter mer pris på familien min og vennene mine hjemme i Norge, jeg skjønner hvor utrolig heldig jeg er som har det jeg har. Samtidig setter jeg mer og mer pris på å være her i USA, selv om det fremdeles går opp og ned. For tiden har jeg litt nedperiode, etter nesten to uker oppe, så noen oppmuntrende ord setter jeg stor pris på. "Hei og hopp" funker fint.

Og melkesjokolade smaker forresten rart nå. Smaksløkene mine har kanskje forandret seg? Den har i alle fall smakt mer og mer annerledes etter at jeg kom hit. Hmmm. Jeg hadde egentlig en hel masse dype greier jeg skulle skrive, men tror jeg sparer det til senere og hopper til køys nå. Hvis blogger vil la meg laste opp bilder denne gangen kommer matinnlegget i morgen :)

4 kommentarer:

Anonym sa...

Hei og hopp :) Arti å lesa bloggen din, Inga, du skriv supersmart! Og, shit, det va ein hardhendt hårtørker. Sært at æ kjenne mæ igjen i alt du skriv. ALT. Melkesjokolade e virkeli annerledes no for mæ og, haha. Stå på videre ;) klem Lene.

Anonym sa...

Wææ, bynntj å lur på ka som ha sjedd me hainna di før æ lest teksten under :p Å snart e du opp ijæn sju, årne sæ :D <3gla i dæ

Anonym sa...

Hei å hopp :p

Marte sa...

melkesjokolade smake GODT enda :D men smaksløkan min hadd begynt å innbill mæ at sjokkisen her i Portugal va god da, før æ fikk norsk melkesjokolade i posten! :p

Opp og ned heile tia ja, men du må husk det; man kan ikke vit når man har det bra hvis man ikke har det dårlig nånn gang ; )

kloke (og forhåpentligvis oppmuntrende) ord fra Marte i Portugal : )