Living on minimum wage

I dag har vært en fredagsmandag, altså en mandag som føles som en fredag, og det er jo litt så som så, for det betyr at man blir veldig skuffa når man kommer på at man ikke har fri i morgen, for man har nettopp hatt fri, og det er fremdeles fire dager til man får ligge og dra seg i senga og ikke tvinge seg opp klokka halv seks. Å våkne opp er noe av det kjipeste jeg vet, og i det siste har det bare blitt kjipere og kjipere. De har alt for lite ferie her borte, jeg tror det er det som er problemet. Den eneste ferien jeg har å se fram til er Spring Break, i april, og det er alt for lenge til.

Men ellers har det vært en fin dag. Jeg møtte pastor Steve etter skola for å ha midstay-samtale. Prata om litt av hvert, bla. hvor fantastisk heldig jeg er som bor i Norge. Vi så nemlig 30 days, et show hvor en fyr prøver å leve et annet liv i 30 dager (samme fyr som lagde Supersize Me). I første episode skal han og forloveden leve på minimum wage, minstelønn, i 30 dager. Det er ikke så lett.



Det er så mange ting vi har i Norge som vi ikke tenker over. Jeg har regninger fra sykehuset på over $1000 dollar, som jeg måtte betalt om jeg ikke hadde forsikring. Så mye koster det å brekke foten her borte. Systemet er jo sånn at du må ha helseforsikring for å få dekka sykehusopphold og legebesøk i USA. Hvis ikke må du betale kjempemye. Når du tenker på hvor stor andel av USA's befolkning som ikke har råd til forsikring i det hele tatt er det lett å bli skremt. Etter at Obama forhåpentligvis har fått USA ut av finanskrisa håper jeg han tar tak i dette.

Vi har jo også et års permisjon når vi får barn, vi får barnebidrag, sykelønn og støtte for alt mulig rart. Ting vi tar for gitt blir amerikanerne helt sjokkert over. "You get paid to have babies?!" Vi er så utrolig heldige som bor i verdens nest beste land å bo i, og vi vet det ikke selv. Jeg tenker ikke over det noe særlig til vanlig jeg heller, men det er så store forskjeller. Så alt for store forskjeller.

Der har dere i alle fall noe å tenke på. Vi er veldig, veldig heldige som ble født i Norge. It's all about luck.

Vi kjøpte milkshake på Burgerville og diskuterte litt politikk og litt vertsfamilie, hvordan jeg hadde det osv. Nå kan jeg med hånda på hjertet si at det ikke er mer hjemlengsel, at jeg har det bra, og at jeg til og med kan se enden på dette her, og hvor fort det kommer til å gå. Jeg har blitt litt glad i Battle Ground og USA, alt det bra og alt det dårlige, og den siste måneden kommer nok til å bli vanskeligere enn jeg tror.

Det var forresten kjempefint ute i dag. Skikkelig vårstemning. Jeg kjenner at jeg savner ikke snøen så alt for mye, gitt. Jeg ble i godt humør bare av å se ut, og det gjorde at jeg fikk gjort matteleksene mine i dag, hurra! Jeg er stolt.

Nå skulle jeg lagt meg for en halvtime siden, og i morgen kommer jeg til å forbanne meg selv og tenke "I kveld legger jeg meg tidlig!" Og så kommer jeg til å sovne halv elleve i morgen også :)