Tolo

Dette har vært ei travel uke! Prosjektet vi hadde i US History holdt på å gjøre meg gal, det var så sykt kjedelig. Fikk levert det til slutt da, litt sånn halvveis på etterskudd. Denne uka blir forhåpentligvis litt roligere, selv om vi har vår første tale iSpeech. Gruer meg litt, men mindre enn jeg hadde trodd. Jeg burde kanskje begynne å skrive den først, da.

Ellers har det ikke skjedd så mye spennende, jeg fikk A på fotoprøven vår, og for å oppmuntre oss til å fortsette med det, fikk alle som hadde A godteri av lærer'n. M&M's <3 Tenk om Arne Dalen skulle begynt å dele ut godteri til alle som fikk 5 og 6 på nynorsktekstene sine. Det hadde vært noe, det.

På fredag slappa vi bare av og så film, mens på lørdag ble jeg vekka klokka 8 av Kathryn, som ville vite hvordan hun kom seg til huset mitt. På skolen på fredag sa hun at de kom til å dra sånn i 10-, kanskje 11-tia. Ikke akkurat. Men Wal-Mart var koselig, jeg fikk handla litt valentinsgaver og ting til skolen. Jeg elsker faktisk å kjøpe kontorutstyr, det er noe av det morsomste jeg vet. Det høres litt sært ut, men jeg føler at jeg får så orden når jeg kjøper det. Jeg fant en skikkelig fancy greie med kalender, og plass til alt mulig rart, sånn som ekte businessfolk har og hadde så lyst til å kjøpe den. Jeg klarte å holde meg unna.

Valentine's stuff (det var åtte sånne rader meg greier):
Søtt? Jeg sverger, på dagtid kjører Robin McGraw skolebussen min. Evt. er det tvillingsøstra hennes som kjører.

En morsom ting her borte er sales tax. I Washington har de sales tax, altså moms, men det har de ikke i Oregon, nabostaten vår. Og hvis du er fra Oregon og handler i Washington trenger du fremdeles ikke å betale skatt. Så da kassadama spurte om jeg var fra WA eller OR sa jeg selvfølgelig OR. "Do you have any ID?" Uuuh. "Sorry, I'm a foreign exchange student" :) Me no speak verry good english.

Etter shopping dro vi hjem til Kathryn og pussa opp rommet hennes. Amerikanerne har en sånn sær greie med at de henger opp ei stripe med tapet som går horisontalt rundt hele rommet, sånn som rosene helt øverst på dette bildet:

Det er noe herk å få av, men vi klarte det til slutt. Så malte vi mens vi hørte på 90-tallsmusikk og sang og dansa. Kos :) Når jeg hørte noen av sangene tenkte jeg "Den er da ikke fra 90-tallet?", jeg synes det virker så lenge siden! Jeg var jo bare 8 år, men jeg følte meg så stor!

Etter at vi hadde vært flinke og malt en hel vegg, begynte vi å gjøre oss klar til Tolo. Det er det samme som Sadie Hawkins dance, altså high school dance der jentene ber guttene. Siden han Kathryn skulle gå med viste seg å være en drittsekk, spurte hun meg i stedet :) Vi ble kjempefine! Jeg tok selvfølgelig ikke bilder, men kan legge ut Kathy sine senere.

Selve dansen var ganske kjedelig, av 2000 elever var kanskje 60 der. Det blir ikke så livåt, akkurat. Det er ikke sånn at bare de sære folka drar på dans heller, men halvparten av folka på skolen er apostholics, og de får ikke lov til å dra på danser, og 90% av de resterende er enten hillbillies eller bare dumme. Jeg tror jeg skal skrive et eget innlegg om det en dag. Det tok seg litt opp mot slutten da, men før det var det masse drama fordi ekskjæresten til Kathryn var der, og en som Chelsy likte var der også, så da kunne vi ikke stå på visse plasser og måtte flytte oss hele tida osv. Bah, amerikanerne er så dramatiske av seg innimellom, det er til å bli gal av.

Men nå skal jeg skrive litt på talen min og legge meg, håper dere får en koselig mandag!
Og her er noen av bildene jeg lovet dere:BussholdeplassenLaaaang bakke. 2.2 km for å være nøyaktig. Ja, det er oppoverbakke hele veien. Ja, jeg går den hver dag (om morgenen er det mørkt). Nei, jeg blir ikke noe særlig mye sprekere av det. Never make sharp, high-speed turns - the vehicle could roll over and break somebody's foot, so that they have to spend 6 weeks with a walking boot on. Den skulle Lili ha lest før hun tok meg med på den "fun ride"-en sin. (Det er ikke meningen å høres sint ut forresten, det kalles sarkasme)