Slutt på Norgespause

Selv om den egentlig slutta etter én dag :p Jeg hadde en liten aha-opplevelse, nemlig. Så lenge jeg fokuserer på det som skjer her i USA går det fint, da blir det ikke så mye hjemlengsel. Bare å ha tankene på rett sted, så kan dere maile og skrive så mange kommentarer dere bare vil! Og forresten, tusen takk for alle kommentarer og hyggelige mail, de betyr veldig mye :)

Så til dagens hendelse: Etter skolen ble jeg plukket opp av N.N. Hun vil gjerne være anonym fordi hun skjemmes sånn av det som skjedde, så det skal hun få lov til, hun er jo tross alt bare 12 ;) I alle fall plukket hun meg opp på Rhino'en, og bestemte seg for å gi meg en liten tur gjennom skogen, hvor de har laget et trail vi kan kjøre på, i stedet for rett opp bakken. Da vi kom opp på utsiktstoppen (som er et kjempeflott sted btw!) tok hun først en "donut", altså en 360 grader runde rundt. Det er awesome, Rhino er kjempemorsomt!

Problemet kom da hun skulle ta den andre donuten. Hun overvurderte demperne, og vi bekka (hva er bokmålordet jeg leter etter her? Falt?) sidelengs. Vi hadde selvfølgelig setebeltene på, heldigvis, så vi falt ikke ut. Problemet var at foten min ble sittende fast under Rhinoen. Jepp, da vi falt skled foten min ut, og skoa mi havna under bilen. Ikke det beste som kan skje, akkurat.

Før du får helt panikk, mamma, det gikk bra! Jeg sitter tross alt her og skriver dette innlegget nå. Det N.N ikke hadde tenkt på, var at det ikke var noen hjemme. Alle de andre dagene har det vært noen hjemme, men ikke i dag. Hun fikk helt panikk, jeg aner ikke hvor mange ganger hun sa "I'm sorry" mens jeg lå der, men hun gråt og visste ikke hva hun skulle gjøre. Jeg fikk litt sjokk, alt skjedde så fort, plutselig lå jeg der og kom meg ingen vei.

Jeg prøvde å være rolig og få henne til å bli roligere også. Først prøvde hun å løfte den opp, men den var altfor tung, den løftet seg bare et par centimeter, og det var ikke nok til å få ut foten min. N.N. løp over til naboen for å hente hjelp, men han er døv, så ingen svarte. N.N ville ikke dra fra meg, men jeg fikk henne til å løpe opp og få tak i noen. Hun ringte til Galen, som var på jobb, og hentet vann til meg. Jeg aner ikke hvordan hun kom på det, men jeg ble kjempeglad for jeg ble sykt tørst mens jeg lå der. Små gleder :p

Da N.N kom tilbake prøvde vi å løfte den flere ganger. Jeg prøvde å putte skrivebøkene mine under mens hun løftet, og det hjalp vel med et par millimeter :p Til slutt løp hun over til naboen igjen, og hoppet over gjerdet (hvor de har crazy hunder) for å se om det var noen hjemme. Det var det ikke, men akkurat da kom heldigvis den andre naboen, Roger. Galen hadde ringt ham, og han hadde kjørt rundt i 10 minutter for å prøve å finne oss (midt oppi alt hadde N.N glemt å si hvor vi var), og han fikk endelig løftet opp Rhinoen.

Til sammen lå jeg vel der i rundt 15 min. Ikke så lenge, men lenge nok. Jeg rakk å tenke på hvordan det må være for folk som havner i ulykker langt oppe i fjellet, langt borte fra folk, uten mulighet for å få hjelp. Jeg hadde bare foten min, og det var ikke vondt, bare veldig tungt, og jeg visste at jeg ville få hjelp ganske raskt. Jeg er bare veldig glad for at det ikke var mer alvorlig enn det :)

Roger, som er tidligere brannmann med medisinsk trening, sjekket foten min. Den hadde bra puls, og fargen var ikke så ille. Den hadde allerede begynt å hovne opp (den er ganske svær, skal ta bilde senere :p), men han sa han ikke trodde det var brudd. Vi kjørte opp til huset, hvor Barb og Keaten kom hjem ikke lenge etterpå. Jeg fikk is på foten, og nå går det mye bedre. Får ikke til å stå på den enda, men jeg klarer i alle fall å hinke rundt. Vi skal på røntgen i morgen, for sikkerhets skyld, så får vi se hva de sier. Bedre å sjekke for brudd enn å kanskje hinke rundt med brukket fot i flere dager og operere senere!

Hoho, dette ble et langt innlegg, men ville fortelle alt som skjedde. Det var ikke alvorlig, men litt skremmende. Det blir ikke noen flere donuts med Rhinoen, kun vanlig kjøring på banen og opp og ned fra bussen. Jeg må presisere at N.N ikke var uforsiktig eller overmodig, hun overvurderte demperne og Rhinoen. Så nå har hun i alle fall lært det, så dere slipper å bekymre dere for flere ulykker ;p

I morgen blir det røntgen og lekser, slipper skole :) Så får vi bare håpe det ikke er brudd, for vintersportene starter snart, og dem vil jeg være med på!