lørdag 17. januar 2009

American life

DAHLILA KOM HJEM! Hun hadde fulgt etter bussen og blitt funnet av noen snille mennesker, og ikke gått opp til huset og blitt spist av coyoter sånn som vi trodde. Så da er alt veldig bra :)

På fredag ble jeg med Kathryn hjem fra skolen, fordi hun, jeg og Chelsy har final i drama sammen, så vi skulle øve til den. Det ble ikke så alt for mye øving på oss, men vi hadde det i alle fall kjempemorsomt! Vi prata MASSE, prøvde ut varme hårruller, så film og bare slappa av. Klokka halv ti, en og en halv time senere enn hun sa hun skulle komme, kom endelig Chelsy, så da ble det enda mer prating og fliring (hvordan sier man det på bokmål? Kommer ikke på det. Huffda). Herregud, tror jeg lo en time i strekk, de er så sykt morsomme.

Varme hårruller! Det var enda finere i virkeligheten. Og enda ei som er fint på håret (Y)

Klokka 12 var jeg kjempetrøtt, og en halvtime senere slutta Chelsy å mobbe meg for at jeg lukka øynene hele tida ("Am I a hypocrit for wanting to sleep right now?"). Og, det glemte jeg å si: Vi sov i campingbilen deres, og den var iskald. Seriøst, jeg våkna så mange ganger i natt av at jeg frøys, dere aner ikke. Jeg måtte ha teppe bådde oppå og inni soveposen, og likevel frøys jeg. Da jeg så på gradestokken var det 5 grader celsius ute, og da vi gikk ut på morgenen var det varmere ut enn inne i bilen, hvordan det nå enn kan gå an.

De hadde dessuten fire svære hunder som hoppa på meg hver gang jeg gikk inn. Første gang jeg kom inn ble jeg ganske skremt når jeg plutselig står inne i gangen og har fire svære beist som bjeffer og hopper opp på meg. Det var omtrent samme følelsen jeg fikk da jeg gikk inn dagen etter, tidlig på morgenen og kjempetrøtt. Jeg har hatt lyst på hund en stund. En liten hund, en bichon frisé eller mops, kanskje. Ikke noe større enn det, for jeg er egentlig ikke så glad i store hunder, og etter denne helga er jeg helt bestemt. Dyr som kan hoppe høyere enn til hofta mi vil jeg ikke ha.

Fuglen deres var faktisk farligere enn hundene, da. Men se for deg fire av slappisen ovenfor, bare hoppende og bjeffende i det du kommer inn døra. Det er ikke rart om du blir litt skremt.

Dagen i dag har vi prate og ledd enda mer og øvd litt på framføringa vår. Vi har i oppgave å framføre og lipsynce en sang, og vi har valgt Relient K - Sadie Hawkins Dance. Sadie Hawkins Dance er når jentene ber guttene og ikke omvendt. På vår skole kaller de det av en eller annen grunn tolo, ikke spør meg hvorfor. Jeg tror ikke det er noen andre som vet det heller, egentlig. Jeg skal i alle fall være random girl in the bathroom, cheerleader og hot girl. Så da måtte vi prøve sminke og ordne hår og finne klær til meg, til main boy (Kathryn) og football player (Chelsy). Det ble faktisk ganske fint :)



Jeg prøvde å få noen nogenlunde intelligente bilder av hvordan jeg så ut, men det spørs hvor vellykka det var :p MASSE blush selvfølgelig, jeg er jo cheerleader!


Tok kjempelang tid før jeg dro hjem, skal skrive et helt innlegg om det i morgen, for det er noe som irriterer meg litt. Kom i alle fall hjem til slutt, og har bare spist mac and cheese, som jeg har blitt avhengig av, hørt musikk og lest blogger. Blir så godt å sove i VARM seng i kveld! Men kvelden i går var en av de beste jeg har hatt siden jeg kom hit. Det er så herlig å bare slappe av og være ei 17 år gammel jente som henger med vennene sine! Nå høres det ut som jeg ikke har gjort noe normalt de siste 4 månedene, men det er bare det at det er ikke helt det samme når man er på skolen som når man er hjemme hos folk, og Kathy og Chelsy er definitivt de to amerikanerne jeg liker best, og som det er enklest å være seg selv sammen med, og da er et helt døgn med dem ganske herlig.

<3


Mine framtidige små skal bli miljøagenter. Norge har verdens beste reklamer. "Jeg er ikke sint, bare veldig veldig skuffet".

6 kommentarer:

Trine sa...

En skikkelig amerikansk jentekveld? Jeg ser for meg den scenen fra John Tucker must die, hvor de sitter og fråtser på sengen til Beth :P

Ordet 'flire' som du leter ette rpå bokmål- kan det være fnise?
<3

Anonym sa...

Men d e berre lekkert ja!!!!!!!!!!
Aillt i hop:)

Klem Pappa

Anonym sa...

Aww, takk for kommentar:D Jeg håper du begynner å lese der da;p

Så bra at Dahlila kom hjem igjen! Huff, det er så innmari ekkelt når hunden blir borte.. Santo har blitt sånn sporløst borte flere ganger og;s

Virker som USA er bra!:D Jeg skulle nesten ønske jeg hadde valgt ett år i utlandet selv:p

Anonym sa...

Du e så søt, Inga<3 Du kledd der hårrull greiern!:D

Nathalie sa...

Fint bilde!
I <3 Jim :P

Anonym sa...

Du va nifin med krølla Inga ;D xD