Missing: the most wonderful pug in the whole entire world <3

Innlegg nr. 100 dedikeres til verdens nydeligste, søteste mest kosete mops, Dahlila. I morgest slapp Galen henne ut sånn at hun kunne gå på do, og da måtte hun selvfølgelig følge etter meg ned til bussen. Det ble masse styr med å komme seg på bussen uten å kjøre på henne, jeg måtte gå ut og holde henne mens bussen rygga, og så passe på at hun ikke havna under bakhjulet til bussen. Det gikk fint, og jeg tenkte ikke mer over det, for hun pleier alltid å gå hjem når hun følger etter oss ned til bussholdeplassen.

Men da jeg kom hjem var hun ikke hjemme, og etter hvert viste det seg at hun ikke var med Galen på jobb heller. Hun kom ikke hjem.

Jeg og Lili brukte en halvtime på å kjøre rundt til naboene og spørre om de hadde sett henne, men det var ingen spor etter henne. I morgen skal vi henge opp plakater og spørre flere naboer. Bare ikke de helvetes coyotene har tatt henne. Og ja, jeg banner, for de har tatt to av kattene våre, og Dahlila er ikke så mye større enn kattene. Dere bør holde dere unna, hører dere!

Det er så rart, jeg har jo til tider hatt helt sykt mye hjemlengsel, sånn at du kjenner det i hele kroppen, og likevel har jeg bare grått to eller tre ganger siden jeg kom hit. Bare jeg tenker på at Dahlila kanskje ikke kommer tilbake blir jeg helt på gråten. Jeg har blitt så fryktelig glad i henne. Hun kommer løpende bort med en gang hun ser meg, og jeg elsker å kose med henne, og hun elsker meg. Jeg er den eneste som får henne til kysse meg (dvs. sleike meg på munnen, ikke så mye å trakte etter, kanskje?), og selv om hun har bæsja på badet mitt en gang og selv om hun lager masse rare lyder har jeg blitt fryktelig glad i den lille skapningen. Jeg ba til og med til Gud om at hun skulle komme tilbake, bare sånn i tilfelle. Jeg vil bare at hun skal komme hjem!

Og før i høst dreiv jeg og nynna på Hey there Delilah hver gang jeg så henne omtrent, jeg laga til og med min egen tekst til den. Jeg og Lili fiksa litt på den, så her er mitt mesterverk. Fra meg til Dahlila.

Hey there Dahlila
What's it like in BG City?
I'm a thousand miles away
But girl, your fur still looks so shiny
Yes it does
Main Street can't shine as bright as you
I swear it's true

Hey there Dahlila
Don't you worry about the distance
I'm right there if you get lonely
Give this song another listen
Close your eyes
Listen to my bark, it's my disguise
I'm by your side

Oh it's what you do to me
Oh it's what you do to me
Oh it's what you do to me
Oh it's what you do to me
What you do to me

Hey there Dahlila
I know times are getting hard
But just believe me, girl
Someday I'll pay the bills with my crappy job
We'll have it good
We'll have the life we knew we would
My word is good

Hey there Dahlila
I've got so much left to say
If every simple song I wrote to you
Would take your snort away
I'd write it all
Even more in love with me you'd fall
We'd have it all

Oh it's what you do to me
Oh it's what you do to me
Oh it's what you do to me
Oh it's what you do to me

A thousand miles seems pretty far
But they've got planes and trains and cars
I'd walk to you if I had no other way
The Wells' would all make fun of us
and we'll just laugh along because we know
That none of them have felt this way
Dahlila I can promise you
That by the time we get through
The world will never ever be the same
And you're to blame

Hey there Dahlila
You be good and don't you miss me
One more year and I'll be done with school
And you'll still go 'round pooping like you do
You'll know it's all because of you
We can do whatever we want to
Hey there Dahlila here's to you
This one's for you

Oh it's what you do to me
Oh it's what you do to me
Oh it's what you do to me
Oh it's what you do to me
What you do to me.

Come home Delilah, honey
I miss you <3