Mythbusters - European edition

Fikk en del myter om amerikanerne (mest fra mamma, haha) som jeg har tenkt å svare på i dette innlegget. Hvis det er noen som har flere spørsmål er det bare å spørre, I'll answer!

Hva er det rareste du har blitt spurt om av en amerikaner?
Hmm. Her er det mange "Do you have ... in Norway?". Jeg har blitt spurt om vi har biler, fly, iskrem, diverse typer godteri, mobiltelefoner, PC osv. Ganske mye i grunn. Har også blitt spurt om vi sover i senger eller på gulvet, og om vi bor i trehytter. Masse å velge mellom.

Vi sei ofte at der borte så e d mye dobbeltmoral. Ka oppleve du?
Hmm. Denne må jeg tenke litt på, jeg kommer liksom ikke på noen eksempler sånn i farten.

Det kartet er kanskje beskrivende? Har ikke inntrykk av at amerikanere flest har den største kunnskapen om resten av verden...
Kartet er uhyggelig beskrivende. Jeg kunne skrevet et helt innlegg om geografikunnskapene til amerikanerne. En klassekamerat av meg skulle gjette hva hovedstaden i Norge var for en stund siden. "Switzerland?" "Oaxacua?". Han var helt seriøs. Kina er kommunister, Mexico er deres versjon av Syden (men de liker ikke mexicanerne, for de kommer og tar jobbene deres), Canada er et sted man drar for å stå på ski, Europa er pyser, men har fin natur så alle har lyst til å dra dit en gang osv.

Ellers har jeg en oppfatning av (og dette blir jo veeeldig generelt) av at amerikanerne er veldig gjestfrie.
Amerikanerne inviterer veldig fort folk hjem til seg, ja. Og folk snakker med deg selv om de ikke kjenner deg når du er ute på byen hele tiden. Dessuten er de veldig åpne, du trenger ikke snakke med noen i mer enn 20 minutter før de forteller deg at faren sitter i fengsel for narkotikasmugling og at mora slår dem.

De setter familien høyt, og bruker derfor mye av fritiden sin på å være sammen med slekt og familie. Det samme gjelder venner.
Stemmer også, for de fleste familier. Det er ganske vanlig å være sammen med familien en helg, og faktisk gjøre ting sammen. Hvis du ikke er sammen med familien, er du sammen med venner, det er veldig, veldig få amerikanere som finner på ting alene i helga. Men sånn gjennomsnittlig tilbringer de vel like mye tid med venner som nordmenn gjør, men mer tid med familien.

Har også inntrykk av at de har en lav terskel for hvem de kaller venner (sammenlignbart med det jeg vil kalle bekjente)
Når de etter 20 min har fortalt om pappan som sitter i fengsel regnes du som en venn. Hvis du snakker med noen i klassen mer enn tre ganger, er dere venner. Noen er litt mer ekstreme enn andre (jeg var plutselig "bestevennen" til ei jeg lå over hos i begynnelsa av året, fordi jeg lå over hos henne). De skifter også veldig ofte bestevenn og nærme venner fra år til år. Selv om amerikanerne er veldig åpne og gjestfrie er de også ganske overfladiske når det gjelder venner, men du merker ganske raskt hvem som faktisk er vennene dine og hvem som er "vennene" dine.

De sier ofte "I love you", de verdsetter god innsats og hardt arbeid, de dyrker sine helter og de har en nedlatende holdning til andre folkeslag som også bor i landet.
Amerikanerne sier "I love you" hver gang de snakker med noen i telefonen, hver gang de går ut av huset, når de sier hade generelt, og ellers når det passer. De har nok en lavere terskel for å si at de er glad i folk, så det betyr litt mindre, men samtidig er det ganske koselig å høre det ofte også.

Hardt arbeid er den beste egenskapen du kan ha her borte. Så lenge du arbeider hardt er du godtatt som et bra menneske, det er definitivt en av, om ikke den egenskapen, de setter høyest.

I USA er du helt med stor h. Heltene er folk de ser opp til, ofte de som arbeider hardt. Du hører alltid om de gode sidene, sjelden om de dårlige.

Om de har en nedlatende holdning til andre folkeslag som bor i landet kommer litt an på. I Battle Ground er det vel sånn at de misliker alle, uansett folkeslag, fordi de mener at de kommer og tar jobben deres. De klager dessuten over at de ikke lærer seg engelsk og tilpasser seg samfunnet.


Veldig kjapp gjennomgang, men håper dere fikk noen svar. Vi stilte klokka en time fram i dag, men ikke klokka på stua, så jeg har plutselig en time mindre enn jeg trodde. Så nå skal jeg stresse med mattelekser og vaske klær, og øve på talen min samtidig. Snakkes!